PenPen, no. (sv penna, l penna) 1) fjeder; aff hans (ɔ: griffens) pennæ eller fiædræ giøress hand buæ. MR 159.13. 2) i nuv. bet.; pæn kan scriwe. HS 117.12; so manne penne som løff ær. sst. 29.9; Etym 143 (u calamus); Steph I. 239 a; NL 87; – hank. (∾ isl penni, fsv pänne) greb jeg da min digtepen jeg skuret ham. Wiel. III. 113. Jf liner, skemtep. 3) (sv pen) den skarpe ende af en hammer. M.Pennefejr, no. pennefjer; penna, store fære, pennefeir. Etym 912; NL 1221: pennefier. Jf fejr (u feder).Pennefejr, no.; – pennefeder. Dict; – 1000 pennefiedere. TR** c 1v (= pennefeder. TR 27/5 1686 50).Pennehus, no. et gemme til penne, pennalhus; graphiarium, pennehuus, scriffuer tøy. Etym 536, 1328 (u theca calamaria); Steph I. 239 a; NL 555, 1893; ComO 269.Penneskår, no. pennesplit. M.Pennespind, no. skriveri; hvis lærde pennespind har baade fynd og klem. SortH b 4v.Pennestikke, no. gravstikke, mejsel; disse faa bogstaver, som pennesticken her paa Jesu liigsteen graver. Naur kk 4v.Pennestilk, no. (sv pennstjelk) stilken i fjederen. M.Pennestilk, no.; Etym 187 (= scapus pennæ).Penne, go. slå metal tyndt (i plader). M. Jf Ihre II. 328: pæna; Rietz: pena; Junge 398. Vis mere +