StikkelStikkel, no. stikkelsbærbusk. M. Mulig dannet efter flgd. o. Jf isl stikill ɔ: spids. Stikkelbær, no. (sv stickelbär) stikkelsbær; soolbær oc stickelbær. Hex 121. – stikkelsbærbusk; stickelbær med enckele bær. FD 148 B; ribs, stickelbær eller vilde oliver. Holst IV. 13, 2 (ovf. III. 287 a23). – stikkelsbær vAph I. 664 a.Stikkelbærris, no. stikkelsbærbusk; stil(!)kelbær rijs voxer oc nogenlunde foruden rod. Holst IV. 122, 121; M. Jf ris 2). Stikkelbærtorn, no. = stikkelbærris. M. Torn alm på Kbhvns amt om frugtbusk. Stikkelbærtræ, no. = stikkelbærris. M.Stikkelhåret, to. 1) havende grå hår isprængte - (mellem mørkere); den (ɔ: tiden) uformerkt faar anden skik og stikkelhaaret bliver. AB I. 95; M. Endnu brugeligt. 2) (sv stickelhårig, nt stikkelharig) stridhåret; NL 598 (u. hirsutus); vAph I. 664 a. Mulig uret brug. 3) opfarende, hidsig. M. Jf BW II. 596: kiddelharig.Stil, no. hundestejle. M. Vistnok smtrk. for stikkel (steggel), jf grund-, hundes. Vis mere +