BrynBryn, no. (isl. brún, sv. bryn.) rand; han døth j bierghens bryn ællær høffhet. Gl. D. Bib. 4 Msb. 20.29; crepido patinæ, bredde eller bryn paa noget fad. Colding, Etymol. 261; Comenius, Orbis pictus. 223. Smlgn. vejbryn.Bryn, no. hvæssesten; smaa bryn eller hvedstene. Forordn. 22/11 1671. Mulig ordet er hidført med tingen fra Norge el. Sverig. Smlgn. n. o. sv. bryne.Bryn, no. Jf for-, hav-, mellem-, skog-, sten-, strand-, å-, øgenb.Bryn, no., se I.* 43 b; TR** e 4.Brynskæl, no. det glattte i panden imellem øjenbrynene. Moth.Bryn, to. stejl. Moth.Brynet, to. Jf jærnb.Bryn(e)sten, no. = bryn; 1 half pund brynesteen. Fdg 6/5 1684; hvedsteen eller brynesteen. TR 27/5 1686 42. Vis mere +
Øven brynØven [øjne, øjen] bryn, no. (fsv öghnabrun) øjenbryn; supercilium, øwenbryn. CPV (jf ovf. III. 847 b11; Etym 217: øynebryn). – mørkheds magt og vælde falder paa min øyenbryn. KS 17; hunk. i Fsv og N; ik. i Sv, jf hav, skov, sten, strandb.; – KhS VI. 464 (ovf. s 982 a48), jf svd (og gl. sv) ognebrun. – flt.; øwenbrynnæn ok allæ andre kroppens hoor. 3 Msb 149 (ÆB; 1550: øyen bryne; Vulg: supercilia); øyne-haaren oc øyenbrynen forsvarer den (ɔ: øjestenen). ComD § 247; lade mine øyenbryne slumme. Ps 1324 (jf sp b12 og s 985 a5); Job 1616; saa at vi drage vore øynebryne tilhobe. BT III. 332; silo, som haffuer store øyen bryne. SmdL 53 (Voc 12v: øynebriner; Etym 1173: øyebryn); hans øjnebryne brugte de til en borg at bygge. PSB 107; – løffter sine øyenbryner høyt op. Ordspr 3013 (1550, 1647); hans øyenbryners haar falde vd. SmdLb I. 161; hugge øynebrynerne aff huer andre. VdS 158.se i sammenhæng Vis mere +