Spring til indhold

Alle ordbøger

Moderne dansk 1950-
Moderne dansk 1950-
Nyere dansk 1700-1950
Nyere dansk 1700-1950
Ældre dansk 1100-1700
Ældre dansk 1100-1700
Klassiske sprog
Klassiske sprog
Mente du:
ForferskeForferske, go.
1) forfriske, vederkvæge; receentor, at forferskis. Vocab. 1514; den venligis tale er hunnig kage, de trøste siælen oc forferske benene. Ordsp. 16.24; innovo, fornyer, forfersker. Colding, Etymol. 823, 1287; Steph., Nomencl. 752; Nucleus latinit. 1050; forferske luften tijt oc ofte. J. L. Wolff, Diarium. II. 125; hans krop deraff forferskis. Gerner, Hesiodus. 204; de Danske haffde ladet flye deris skibe oc forferske folcket igien. P. Resen. 111.
2) gøre fersk; at Achelous ej Neptunum kand forferske med elf oc becken sød. Hexaem. 99.
3) begynde på ny. Moth. Smlgn. Sch. u. L.: vorverschen og fersk ovf.
Forferske, go.
3) også optage på ny (til dom); saa fremt birckefogeden med ophold oc vdfluckt rætten spilder ... da skulle de icke alleene forferske sagvolderen sagen paa deris egen bekostning. Birkeret. § 5.
Forferske, go.
3) særlig: lade en retssag komme til ny behandling; fogden burde sagen igen at forferske. SR II. 342; skulle de forferske sagvolderen sagen. Birkr § 5; kunde det bevises, at i nogle sager var forsømt, var han overbødig dem paa egen haand at forferske. Wulff 201, 33. Jf forfriske.
Forferskelse, no. fornyelse; redintegratio, fornyelse, forferskelse. Colding, Etymol. 1287.Forferskning, no. = forferskelse; elskous vrede er elskous forferskning. Moth.Forferskning, no.
2) ny forsyning, forstærkning; HenrOG 90 (ovf. V. 221 a7); fra hiemmen faar forferskning til sig hen. AB II. 6.
Rapportér et problemfra Otto Kalkar: Ordbog til det ældre danske Sprog (1300-1700). Bind I

I andre ordbøger

I andre opslag