ForferskeForferske, go. 1) forfriske, vederkvæge; receentor, at forferskis. Vocab. 1514; den venligis tale er hunnig kage, de trøste siælen oc forferske benene. Ordsp. 16.24; innovo, fornyer, forfersker. Colding, Etymol. 823, 1287; Steph., Nomencl. 752; Nucleus latinit. 1050; forferske luften tijt oc ofte. J. L. Wolff, Diarium. II. 125; hans krop deraff forferskis. Gerner, Hesiodus. 204; de Danske haffde ladet flye deris skibe oc forferske folcket igien. P. Resen. 111. 2) gøre fersk; at Achelous ej Neptunum kand forferske med elf oc becken sød. Hexaem. 99. 3) begynde på ny. Moth. Smlgn. Sch. u. L.: vorverschen og fersk ovf.Forferske, go. 3) også optage på ny (til dom); saa fremt birckefogeden med ophold oc vdfluckt rætten spilder ... da skulle de icke alleene forferske sagvolderen sagen paa deris egen bekostning. Birkeret. § 5.Forferske, go. 3) særlig: lade en retssag komme til ny behandling; fogden burde sagen igen at forferske. SR II. 342; skulle de forferske sagvolderen sagen. Birkr § 5; kunde det bevises, at i nogle sager var forsømt, var han overbødig dem paa egen haand at forferske. Wulff 201, 33. Jf forfriske.Forferskelse, no. fornyelse; redintegratio, fornyelse, forferskelse. Colding, Etymol. 1287.Forferskning, no. = forferskelse; elskous vrede er elskous forferskning. Moth.Forferskning, no. 2) ny forsyning, forstærkning; HenrOG 90 (ovf. V. 221 a7); fra hiemmen faar forferskning til sig hen. AB II. 6. Vis mere +