Nattevaag Natte-vaag, subst. (jf. Natvake; sj.) d. s. s. -vaagen. knække sammen for Nattevaag og Nattekulde. And.Nx.DM.I.(1919). 37. Vis mere +
nattevaage,2 II. natte-vaage, v. (dannet af -vaagen; sj.) vaage, holde sig vaagen om natten. *Ak hvor ofte har jeg (dvs.: en munk) . . | pidsket mig tilblods med Svøben, | sultet mig og nattevaaget. Rich. II.235. Vis mere +