Selvsyn Selv-syn, et. 1) (overs. af gr. autopsía; jf. -beskuelse 1) det at se, betragte, undersøge noget personlig, med sine egne øjne; spec. (anat., l. br.) om (undersøgelse af lig ved) obduktion (Panum.533); ogs. (l. br.) i al alm. om førstehaands iagttagelser, kendskab olgn. CKMolb. Dante.II.106. hans livfulde skildringer af . . “Tatere” er byggede på selvsyn. FDyrlund. TN.215. der (tales) i disse Prædikener med et velgjørende Selvsyn paa Aabenbaringens Kjendsgjerninger. Dagbl.9/11872.1.sp.1. man (har) Selvsynets Friskhed i (Homers) Skildringer af Løverne. JLange.II.184. Ogsaa over den lille Fyrs Forkuelse og Angst for sit “Hjem” fik de Selvsyn. Pol.11/51923.6.sp.2. især i forb. af ell. ved selvsyn. Jøderne i Palæstina selv kendte vel af Selvsyn intet . . til Hedningenes Kunst. JLange.MF.153. Vi kender ikke det fælles Stamsprog af Selvsyn. Ottosen.VH.I.7. AndNx.PE.I.15. Eleverne dissekerer . . Planter for ved Selvsyn at vinde en klarere Indsigt i Plantens Bygning. NBang.OU.97. 2) (foræld.) det at se et billede af sig selv (som optisk bedrag ell. overtroisk forestilling). der var Mennesker til, som gik dobbelt, som kunde . . see sig selv, og . . et saadant Selvsyn . . var et vist Forbud paa Døden. Ing.EF.II.101. Om Selvsynet. HFHellesen.(bogtitel.1846). Vis mere +