SkrokkeSkrokke (skrukke), go. (sv skrocka) 1) klukke (om en høne, der vil ligge); glocido, at skrocke som høner. CPV; TV 330; – Etym 527 (ovf. II. 540 a31); hønen kagler, skrucker. ComD § 160 (= l gracillat et glocitat); kyllinghønen klukker, skrukker. PG 481; kagler, klucker eller skrucker som en høne, der vil til at ligge. ComO 60. Jf krokke. 2) hikke. M. 3) (svd skrokka) snakke; een bog, som tilleggis Christiern Skrock, huar møgett er tilhobe skrockett wden rett sind oc skiell. PE 413. Jf svd skrokka, isl skrökva, kagler ovf.se i sammenhæng Vis mere +